2.2. Registrering

Når du har funnet det du vil ha i trefflisten, og trykker Enter-tasten eller dobbeltklikker med venstre musetast på markert linje (blå bakgrunn), vil posten åpnes i en katalogmal (se Seksjon 2.2.1, «Katalogmalene»). Her kan du endre katalogposten slik at den passer til ditt eget biblioteks behov. (Hvis man konsekvent velger poster fra Bibliotek-sentralen eller det lokale folkebibliotek som utgangspunkt, er det sjelden nødvendig å gjøre endringer.)

Det lønner seg å se kort gjennom katalogposten før lagring. Trykk på Lagre katalogpost (Ctrl-l) for å lagre.

Systemet er i utgangspunktet satt opp slik at man må godkjenne autoriteter som ikke allerede finnes i basen. Dette kan omgås ved å slå på Automatisk autorisering i innstillingene, da vil posten bli lagret med en gang.

2.2.1. Katalogmalene

Systemet har standardmaler som dekker forskjellige dokumenttyper og brukernivå. Når man åpner en katalogpost vil systemet, basert på innholdet i posten, velge en passende mal.

Det er også mulig å bestemme mal selv. Marker aktuell linje og bruk tastaturkombinasjonen Alt+Enter for å velge en mal, eller Ctrl+Enter for å åpne posten uten mal. Det siste er ikke så dumt, da vil bare opplysninger som finnes i katalogposten vises (en mal inneholder gjerne ekstra informasjon, denne er forøvrig markert med gul skrift til høyre hvis den ikke finnes i katalogposten fra før)

Malene er bygget over samme lest, til venstre vises marctagger og delfelt, innholdet i den enkelte tagg/delfelt vises til høyre.

De vanligste taggene vises først. Det er mulig å vise taggene i nummerrekkefølge, se innstillingen Tagger sortert på tagnummer.

Man kan lage egne maler, klikk på (Alt+i), velg en standardmal, tilpass den og velg Lagre mal som fra Fil-menyen, og gi den et passende navn.

2.2.1.1. Hva er MARC?

MARC er et akronym for Machine-Readable Cataloging, en standard for utveksling av katalogdata. Det finnes en norsk tilpasning av denne opprinnelig amerikanske standarden, og Bibliofil© har en variant av denne igjen. Bibliofil©s marcformat er tilgjengelig herfra: http://bibliofil.no/kundeinfo/dokumentasjon/marc.php

Det er nyttig å ha kjennskap til de vanligste MARC- taggene/feltene:

008/35-37 Språkkode

Standard er språkkoden for norsk bokmål, nob. Noen andre vanlige koder:

nnoNynorsk
engEngelsk
freFransk
gerTysk
spaSpansk
danDansk
sweSvensk
mulmulti, dvs flere språk i samme dokument

I tillegg finnes en rekke andre (klikk på pilen til høyre: eller Shift+Enter for å se hele listen).

020$a ISBN

International Standard Booknumber.

Det finnes egne tagger for andre standardnummersystem: EAN (Europeisk artikkelnummer) skal i 025$a og ISSN (serienummer, tidsskrift og årbøker osv) skal i 022$a.

019$a Aldersgruppemerking for barnebøker

Kodene ble i sin tid satt av Det rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur for folke- og skolebiblioteker (oppnevnt av Statens bibliotektilsyn). Dersom flere enn en kode skal registreres, brukes skråstrek, bindestrek eller komma for å skille kodene.

Kodene brukes for å søke opp litteratur som passer for de(t) enkelte klassetrinn.

019$b Dokumenttyper

Kode som angir den fysiske formen dokumentet har, viktig for søk og statistikk.

I malen ser man som regel forklaringsteksten og ikke koden. F.eks vil det stå Bøker ikke selve koden som er bokstaven l. DVD-er har koden ee osv. Innimellom kan forklaringsteksten bære preg av fagterminologi!

019 $d Litterær form

Koder for litterære former, kodene kan kombineres, en diktantalogi kodes f.eks. DA.

019 $e Tilpasset litteratur

Koder for tilpasset litteratur. Særlig kodene for storskrift vil være aktuelle i et skolebibliotek.

020$c Pris

Kjekt å ha om noen skal erstatte tapt eller ødelagt materiale.

090 Hyllesign.Kategorisering

En hyllesignatur er en kombinasjon av bokstaver og tall som viser hvor materialet er plassert i biblioteket. Marctagg *090 har fire delfelt for å vise forskjellig informasjon som tilsammen utgjør en hyllesignatur. Man må ikke bruke alle mulighetene som finnes her!

Innholdet i *090 kommer med på strekkoden og er til stor hjelp når materialet skal settes tilbake på plass. Det er også vanlig å skrive signaturen på en liten lapp som klistres til bokas rygg.

  • 090$a Hyllesign.kategorisering

    Det første delfeltet (*090$a) brukes til å vise koder for kategorisering. Kategorisering av litteratur vil si å samle bøker fra forskjellige fagområder i en kategori. I et skolebibliotek kan det kategorien være fag, f.eks RLE, Samfunnsfag osv.

    Et system for kategorisering må være gjennomtenkt!

  • 090$b Hyllesign.format

    Koder som viser størrelse/høyde på boken. Ikke så mye i bruk lenger.

  • 090$c Hyllesign.klassenr

    Klassenummer er som regel et Deweynummer. (Klassifikasjonssystemet Dewey er dominerende i norske folkebibliotek.) Det er vanlig å bruke Deweynummeret ved oppstilling av fagbøker.

  • 090$d Hyllesign.oppst

    Det er vanlig å legge inn første bokstav av ordningsord/forfatter i dette delfeltet. Det gjør det enkelt å sortere materiale innenfor et emne/deweynummer etter forfatternavn.

100$a Forfatter

Forfatternavnet skal skrives invertert, altså med etternavnet først, deretter ett komma, ett mellomrom og så fornavnet: Hamsun, Knut. Husk at det skal være store forbokstaver også! Er det mellom en og tre forfattere skal enten den første eller den som har levert det største bidraget inn her, det skal alltid bare være ett navn i dette feltet. Hvis det er flere enn 3 forfattere skal feltet ikke fylles ut.

Navnet som registreres her er ikke alltid det som står i boka, iht katalogiseringsreglene skal man bruke det navnet personen er alment kjent under.

245$a Tittel

Tittelen fra bokens tittelblad (ikke fra omslaget). CD/DVD-er skal ha tittelen slik den står på selve platen, ikke på omslag/eske.

245$b Annen tittelinf.

Annen tittelinformasjon er som regel undertittelen.

245$c Ansvarsangivelse

I motsetning til felt 100$a, skal navn her skrives slik de(t) framstår på tittelbladet. Tekst forbundet med funksjon skal også være med: Skrevet av, illustrasjoner ved osv.

Hvis det er flere navn på tittelbladet, nevnes alle hvis det er 1-3, er det flere enn 3 nevnes bare den første etterfulgt av et mellomrom og [et.al.]. Hvis det er forskjellige funksjoner, f.eks forfatter og illustratør, skal hver funksjon adskilles med semikolon: Jon Bing ; illustrasjoner av Thore Hansen.

Dette feltet er ikke søkbart, hvis man ønsker å søke på personer herfra må de legges inn i 700$a, evt med funksjon i 700$e.

260$a Sted

Utgivelsested, står oftest på tittelbladet eller baksiden av tittelbladet. Hvis man ikke finner det i boka, men vet hvor forlaget holder til, skal stedet skrives inn i klammer: [Oslo]. Vet man ikke hvor forlag/utgiver holder til er det vanlig å bruke [s.l.] (latin, sine loco, uten sted).

260$b Forlag

Man skal bruke den korteste formen av forlagsnavnet, dvs Gyldendal ikke Gyldendal norsk forlag.

260$c År

Utgivelsesår, står oftest på tittelbladet eller baksiden av tittelbladet. Finner man det ikke, men vet det skal det stå i klammer: [2001]. Hvis man verken finner eller vet, skal man gjette! Dvs at hvis man tror boken kom ut på 1990-tallet skal det stå: [199?], tror man det var en eller annen gang på 1800-tallet: [18??].

300$a Omfang, sider

Det siste sidetallet som er trykt i boken. Hvis sidetall ikke er oppgitt kan man telle, men det vanlige er å skrive upag. (upaginert). Hvis det er en CD/DVD skal antall enheter og total varighet (i parentes) inn her: 1 DVD (1 t, 28 min).

300$b Illustrasjonsmateriale

Hvis boken er illustrert skriver man forkortelsen ill..

440$a Serie med biinførsel

Her legges serier som skal være søkbare.

440$v Volum, nr, bind

Legges inn som det står i boka, men man bruker arabiske tall og standardforkortelser: nr 6, ikke Nummer VI.

650$a Emneord

Det er forskjellige typer emneord, dette feltet brukes for emner knyttet til fagbøker. Emner for skjønnlitteratur skal i *691/*692

Valg av emneord kan være vanskelig, men det er viktig å bruke terminologi som brukeren kjenner, og vær konsekvent! Systemet har (autoritets)registre som gjør det enkelt å holde oversikt.

655$a Genre

Genre, eller sjanger, i bibliotekterminologi er ikke litterær form (dikt, noveller osv), men går på innhold. Eksempler på genre kan være Krim og Fantasy.

Det kan være vanskelig å skille mellom genre og skjønnlitterære emner, hovedpoenget er at man er konsekvent når valget først er tatt.

691 $a Skjønnlitterære emneord - voksne

Emneord for skjønnlitteratur beregnet på voksne.

692 $a Skjønnlitterære emneord - barn

Emneord for skjønnlitteratur beregnet på barn.